Er idrettsskoler på ungdomstrinnet riktig og viktig? Og hvilket kunnskapsgrunnlag legger politikerne egentlig til grunn når de åpner opp for flere profilskoler med idrett? Vi kastet oss på samfunnsdebatten i Dagsavisen tirsdag 8. desember 2020.
Prosjektstikkord: talentutvikling
Det er noe alvorlig som skurrer i norsk ungdomsidrett når så mange unge sliter med idrettsskader og helseplager og slutter med noe de gjerne skulle ha drevet mer med.
Usikkerhet er en grunnleggende og iboende del av alle utviklingsprosesser og måtene vi lærer å tenke og arbeide med spillerutvikling er lite egnet til å håndtere denne kompleksiteten. Kanskje kan de små skritts ledelse være en alternativ måte å tenke rundt trenerens lederskap og spillerutvikling?
Hvorfor er risikoen for skader og utbrenthet høyere for tidligere spesialiserte utøvere? Hva er sammenhengen mellom en bredere idrettsbakgrunn og fremtidig suksess? Og hva er alternativet til mer tidlig spesialisering?
Elsa Kristiansen og Trine Stensrud undersøkte hvordan seks unge kvinnelige håndballspillere opplevde og håndterte overgangen fra barneskolen til en ungdomsskole med idrettstilbud. Resultatene viste at den store økningen i treningsvolum førte til at jentene måtte håndtere en utfordrende balanse mellom skole, idrett og fritid, mindre søvn og hvile, og alvorlige skader. Forskerene viser tydelig hvordan totalbelastningen for utøverne i studien var for høy, og at idrettsskoletilbudet forsterket denne utfordringen.
Christine H. Moseid, Grethe Myklebust, Morten W. Fagerland og Roald Bahr undersøkte nylig skadeproblematikken blant elever ved tre ulike toppidrettsgymnas, og om de utøverne som var best eller hadde spesialisert seg tidligere hadde større risiko for å bli skadet sammenlignet med resten av elevene. Forskerne fulgte 259 elever fra VG1 gjennom et halvt skoleår. Resultatene viste at i underkant av halvparten av elevene hadde skadeproblemer på et hvert tidspunkt. Men resultatene viste også at de beste utøverne eller de utøverne som hadde spesialisert seg tidligere ikke var mer skadeutsatt enn sine medelever.
Eliteidretten kan være medvirkende for å utvikle barn og unge, men det er særdeles viktig at barn og unge opprettholder et spor ved siden av idretten. Idretten bør aldri være det eneste eksistensgrunnlaget. Det er forbundet med altfor stor risiko hvis idretten blir den eneste arenaen hvor «talentet» opplever og realiserer utvikling, suksess og fellesskap. Alle unge utøvere burde også fokusere på utdannelse, arbeid og sosiale relasjoner utenfor idretten underveis med idrettskarrieren for kun på den måten øver en på å utvikle en sterk identitet utenfor idrettens verden.
Historiene til de ulike kvinnene lyder som et forsterket ekko av bekymringene Gro Hammerseng-Edin og andre tidligere håndballspillere delte under EM for kvinner i Frankrike i desember 2018. På kontinentet har proffspillerne satt i gang oppropet #dontplaytheplayers. Det viser til den økende kampbelastningen spillerne blir utsatt for i internasjonale mesterskap og i kommersielle ligaer. Lysene brenner i håndballen, og for mange unge spillere har det vist seg at lyset brenner i begge ender.
I denne studien sammenlignet vi spillere med erfaring fra aldersbestemte landslag og hva som kjennetegnet forskjeller og likheter mellom nivået som seniorspiller. Det mest interessante var at det var større variasjon i treningstimer og aldersbestemte landskamper mellom spillere som ble elitespillere enn det var forskjeller mellom gruppene. Også på alle andre variabler var variasjonen mellom spillerne stor, noe som viser at det finnes mange forskjellige utviklingsforløp som leder til elitenivå i norsk kvinnehåndball. Dette er en styrke for spillerutviklingsmodellen som helhet.
handballcoach.no 