Christian Thue Bjørndal, Live Luteberget og Simen Holm har undersøkt sammenhengen mellom å få kamperfaring fra aldersbestemt landslagshåndball og det å bli seniorlandslagsspiller. De undersøkte landskampstatistikken til alle 657 spillere som har representert ungdoms-, junior- og/eller seniorlandslaget på kvinne- og herresiden og var født mellom 1986 og 1999.
Studien viser at det er en tydelig fordel å få kamperfaring på aldersbestemte landslag, men at det ikke blir bedre hvor flere kamper du får. Fra tidligere studier så vet vi at aldersbestemte landslagsutøvere er blant de mest risikoutsatte for karriereødeleggende skader, og at landslagsaktiviteten bidrar til å øke spillerens totalbelastning betraktelig. Med dette som utgangspunkt bør NHF diskutere organiseringen og innholdet i den aldersbestemte landslagsaktiviteten, og hvordan de kan påvirke flest mulig best mulig – ikke mest mulig.
Internasjonale konkurranser og landslagsaktivitet på aldersbestemte nivåer har blitt en viktig del av talentidentifiserings- og utviklingsprogrammer i flere idretter. Samtidig viser studier at det er ingen eller svært liten sammenheng mellom tidlige prestasjoner og fremtidig suksess som seniorutøver, også i håndball. En av grunnene til dette er fordi aldersbestemt landslagsaktivitet og internasjonale konkurranser for unge er med på å øke risikoen for skader og utbrenthet. Derfor ønsket vi å undersøke sammenhengen mellom å få kamperfaring fra aldersbestemt landslagshåndball og det å bli seniorlandslagsspiller, og om det var en sammenheng mellom hvor mange kamper en hadde på et nivå og til de andre.
Resultatene viste at 50% av alle spillere ble med fra ungdoms- til juniorlandslagsnivå og at 15% av spillerne ble med fra ungdoms- til seniorlandslagsnivå. 19% av alle kvinnelige og 28% av mannlige landslagsspillere ble med fra junior- til seniorlandslagsnivå. Mellom 71-80% prosent av alle juniorlandslagsspillere hadde kamperfaring fra ungdomslandslagsnivå. 80% av alle kvinnelige og 93% av mannlige landslagsspillere hadde kamperfaring fra juniorlandslagsnivå og 82-84% av alle seniorlandslagsspillere hadde kamperfaring fra ungdomslandslagsnivå. Resultatene viste også en signifikant forskjell mellom spillere som hadde kamperfaring fra aldersbestemte landslag og de som ikke hadde det, og det å bli seniorlandslagsspiller. Men resultatene viste ingen eller kun svake sammenhenger mellom hvor mange kamper en spiller fikk på aldersbestemte nivåer og det å bli seniorlandslagsspiller. Studien viser derfor at det er en tydelig fordel å ha kamperfaring på aldersbestemte landslag, men at det ikke blir bedre hvor flere kamper du får. Fra tidligere studier så vet vi at aldersbestemte landslagsutøvere er blant de mest risikoutsatte for karriereødeleggende skader, og at landslagsaktiviteten bidrar til å øke spillerens totalbelastning betraktelig. I tillegg er den internasjonale kalenderen i aldersbestemt landslagshåndball direkte uhensiktsmessig fordi den fratar spilleren det viktige oppholdet mellom håndballsesongene.
Aldersbestemt landslagsaktivitet kan bidra både positivt og negativt til utøverens utvikling og det er NHF sitt ansvar å forsikre seg om at deres egen landslagsaktivitet bidrar positivt til utøverens langsiktige utvikling. Med dette som utgangspunkt bør NHF diskutere organiseringen og innholdet i den aldersbestemte landslagsaktiviteten, og hvordan de kan påvirke flest mulig best mulig – ikke mest mulig.