Er idrettsskoler på ungdomstrinnet riktig og viktig? Og hvilket kunnskapsgrunnlag legger politikerne egentlig til grunn når de åpner opp for flere profilskoler med idrett? Vi kastet oss på samfunnsdebatten i Dagsavisen tirsdag 8. desember 2020.
Forfatter: Christian Thue Bjørndal
Christian is an associate professor at the Norwegian School of Sport Sciences and handball coach. His research and teaching focuses on sports coaching and athlete development, skill adaptation and development and handball. He is certified EHF Master Coach and has extensive coaching and teaching background in youth and elite handball.
Christian Thue Bjørndal og Lars Tore Ronglan har nylig skrevet om hvordan trenere kan tenke…
Det er noe alvorlig som skurrer i norsk ungdomsidrett når så mange unge sliter med…
Mer spesialisert trening for unge utøvere øker risikoen for skader og utbrenthet, og graden av spesialisering har en nær sammenheng med overbelastningsskader. Risikofaktorer for utøvere som spesialiserer inkluder å trene én idrett hele året, mer konkurranseaktivitet, mindre alderstilpasset lek og trening, og trening i individuelle idretter som krever et ensidig fokus på tekniske ferdigheter. Mer trenerorganisert trening og konkurranse kan øke risikoen for unge utøvere, i motsetning til selvstyrt lek og løkkeaktivitet.
I helgen samlet 300 trenere seg til den første årlige Barne- og Ungdomstrenerkonferansen på NIH. Vi har trukket ut noen av høydepunktene og gjort oss noen tanker om hvordan de kan bidra til å skape en mer inkluderende og fleksibel barne- og ungdomsidrett.
John Kiely fra University of Central Lancashire har nylig argumentert for at teoriene som ligger…
Christine Moseid og kollegaer fra Norges Idrettshøgskole undersøkte om de dårligst trente toppidrettselevene hadde flere og mer alvorlige skade- og sykdomsproblemer enn de andre elevene. Studien viste ingen sammenheng mellom å være bedre eller dårligere trent og antallet eller alvorlighetsgraden av sykdom og skader. Derimot var alle elevene sterkt utsatt.
I løpet av de siste årene har belastet sprinttrening blitt en populær metode for å påvirke spilleres hurtighet. Forskere ved NIH undersøkte derfor treningseffekten av tradisjonell vs. belastet sprinttrening på hurtigheten til en gruppe 18 godt trente kvinnelige håndballspillere. Spillerne trente to økter i uken med enten tradisjonell eller belastet sprinttrening over 10 uker. Resultatene viste at begge gruppene ble noe raskere på 30 m sprint, men at gruppen som hadde drevet tradisjonell sprinttrening ble vesentlig raskere på 10 m sprint sammenlignet med gruppen som hadde drevet belastet sprinttrening.
Studien er den første som undersøker hvor utbredt overbelastningsskader er blant norske guttehåndballspillere i alderen 16-18 år. Studien viser at overbelastningsskader har stor påvirkning på guttehåndballspillere sin deltagelse i trening og kamp, og at det kan være med på å forringe mulighetene for god spillerutvikling.
Studien viser at spillere som er sterkere, raskere eller har bedre repetert sprintegenskaper har vesentlig lavere risiko for å bli skadet enn svakere og/eller tregere utøvere. Selv om dette ikke var en studie av håndballspillere så er det mange nok likheter mellom idrettene til at den bidrar med interessant kunnskap for treningsprosessen.
