Studien undersøkte trening, kamp og skader hos 200 håndballspillere i alderen 16-18 år gjennom konkurransesesongen. Resultatene maler et grelt bilde av norsk ungdomshåndball og viser hvordan unge spillere fra videregående skoler med håndball er eksponert for høy trenings- og kampbelastning, og hvordan alvorlige helseproblemer er daglig kost for 38% av dem.
Christian Thue Bjørndal og Lars Tore Ronglan har nylig skrevet om hvordan trenere kan tenke…
Mer spesialisert trening for unge utøvere øker risikoen for skader og utbrenthet, og graden av spesialisering har en nær sammenheng med overbelastningsskader. Risikofaktorer for utøvere som spesialiserer inkluder å trene én idrett hele året, mer konkurranseaktivitet, mindre alderstilpasset lek og trening, og trening i individuelle idretter som krever et ensidig fokus på tekniske ferdigheter. Mer trenerorganisert trening og konkurranse kan øke risikoen for unge utøvere, i motsetning til selvstyrt lek og løkkeaktivitet.
Christine Moseid og kollegaer fra Norges Idrettshøgskole undersøkte om de dårligst trente toppidrettselevene hadde flere og mer alvorlige skade- og sykdomsproblemer enn de andre elevene. Studien viste ingen sammenheng mellom å være bedre eller dårligere trent og antallet eller alvorlighetsgraden av sykdom og skader. Derimot var alle elevene sterkt utsatt.
I løpet av de siste årene har belastet sprinttrening blitt en populær metode for å påvirke spilleres hurtighet. Forskere ved NIH undersøkte derfor treningseffekten av tradisjonell vs. belastet sprinttrening på hurtigheten til en gruppe 18 godt trente kvinnelige håndballspillere. Spillerne trente to økter i uken med enten tradisjonell eller belastet sprinttrening over 10 uker. Resultatene viste at begge gruppene ble noe raskere på 30 m sprint, men at gruppen som hadde drevet tradisjonell sprinttrening ble vesentlig raskere på 10 m sprint sammenlignet med gruppen som hadde drevet belastet sprinttrening.
Studien er den første som undersøker hvor utbredt overbelastningsskader er blant norske guttehåndballspillere i alderen 16-18 år. Studien viser at overbelastningsskader har stor påvirkning på guttehåndballspillere sin deltagelse i trening og kamp, og at det kan være med på å forringe mulighetene for god spillerutvikling.
Studien viser at spillere som er sterkere, raskere eller har bedre repetert sprintegenskaper har vesentlig lavere risiko for å bli skadet enn svakere og/eller tregere utøvere. Selv om dette ikke var en studie av håndballspillere så er det mange nok likheter mellom idrettene til at den bidrar med interessant kunnskap for treningsprosessen.
Resultatene fra studien viste at den store økningen i treningsvolum førte til at utøverne måtte håndtere en utfordrende balanse mellom skole, idrett og fritid, mindre søvn og hvile, og alvorlige skader. Forskerene viser tydelig hvordan totalbelastningen for utøverne i studien var for høy, og at idrettskoletilbudet forsterket denne utfordringen.
Christine H. Moseid med flere undersøkte nylig skadeproblematikken blant elever ved tre ulike toppidrettsgymnas, og om de utøverne som var best eller hadde spesialisert seg tidligere hadde større risiko for å bli skadet sammenlignet med resten av elevene. Resultatene viste at i underkant av halvparten av elevene hadde skadeproblemer på et hvert tidspunkt. Men resultatene viste også at de beste utøverne eller de utøverne som hadde spesialisert seg tidligere ikke var mer skadeutsatt enn sine medelever.
Resultatene viste en nedgang i prestasjon på 2-8% på styrke, spenst og hurtighet og at tiden for å hente seg inn igjen mellom trening og kamp ikke var tilstrekkelig for å bli fullt restituert. Kunnskap om belastning og restitusjon er viktig kunnskap for å lage gode kamptilbud for unge og voksne håndballspillere, og er noe som bør ligge til grunn for diskusjoner rundt terminlisten, sluttspills-modeller og nasjonale serier for yngre. Det er viktig kunnskap for treningsplanlegging, og for hvordan vi kan disponere spillere underveis og mellom kamper.
handballcoach.no 