Øker tidlig spesialisering risikoen for skader?

Mer spesialisert trening for unge utøvere øker risikoen for skader og utbrenthet, og graden av spesialisering har en nær sammenheng med overbelastningsskader. Risikofaktorer for utøvere som spesialiserer inkluder å trene én idrett hele året, mer konkurranseaktivitet, mindre alderstilpasset lek og trening, og trening i individuelle idretter som krever et ensidig fokus på tekniske ferdigheter. Mer trenerorganisert trening og konkurranse kan øke risikoen for unge utøvere, i motsetning til selvstyrt lek og løkkeaktivitet.

Mindre godt trente elever på toppidrettsgymnas er ikke mer utsatt for skader og sykdom enn de best trente

Christine Moseid og kollegaer fra Norges Idrettshøgskole undersøkte om de dårligst trente toppidrettselevene hadde flere og mer alvorlige skade- og sykdomsproblemer enn de andre elevene. Studien viste ingen sammenheng mellom å være bedre eller dårligere trent og antallet eller alvorlighetsgraden av sykdom og skader. Derimot var alle elevene sterkt utsatt.

Tradisjonell sprinttrening er mer effektivt enn belastet sprinttrening for å utvikle hurtighet hos godt trente håndballspillere

I løpet av de siste årene har belastet sprinttrening blitt en populær metode for å påvirke spilleres hurtighet. Forskere ved NIH undersøkte derfor treningseffekten av tradisjonell vs. belastet sprinttrening på hurtigheten til en gruppe 18 godt trente kvinnelige håndballspillere. Spillerne trente to økter i uken med enten tradisjonell eller belastet sprinttrening over 10 uker. Resultatene viste at begge gruppene ble noe raskere på 30 m sprint, men at gruppen som hadde drevet tradisjonell sprinttrening ble vesentlig raskere på 10 m sprint sammenlignet med gruppen som hadde drevet belastet sprinttrening.

Hvordan håndterer håndballspillere overgangen fra barneskolen til ungdomsskoler med idrettstilbud?

Resultatene fra studien viste at den store økningen i treningsvolum førte til at utøverne måtte håndtere en utfordrende balanse mellom skole, idrett og fritid, mindre søvn og hvile, og alvorlige skader. Forskerene viser tydelig hvordan totalbelastningen for utøverne i studien var for høy, og at idrettskoletilbudet forsterket denne utfordringen.

Skadeproblemer og tidlig spesialisering blant idrettselever på ulikt prestasjonsnivå

Christine H. Moseid med flere undersøkte nylig skadeproblematikken blant elever ved tre ulike toppidrettsgymnas, og om de utøverne som var best eller hadde spesialisert seg tidligere hadde større risiko for å bli skadet sammenlignet med resten av elevene. Resultatene viste at i underkant av halvparten av elevene hadde skadeproblemer på et hvert tidspunkt. Men resultatene viste også at de beste utøverne eller de utøverne som hadde spesialisert seg tidligere ikke var mer skadeutsatt enn sine medelever.

Det tar flere dager å restituere seg etter intensiv håndballtrening og kamp

Resultatene viste en nedgang i prestasjon på 2-8% på styrke, spenst og hurtighet og at tiden for å hente seg inn igjen mellom trening og kamp ikke var tilstrekkelig for å bli fullt restituert. Kunnskap om belastning og restitusjon er viktig kunnskap for å lage gode kamptilbud for unge og voksne håndballspillere, og er noe som bør ligge til grunn for diskusjoner rundt terminlisten, sluttspills-modeller og nasjonale serier for yngre. Det er viktig kunnskap for treningsplanlegging, og for hvordan vi kan disponere spillere underveis og mellom kamper.

Foto: BT

Hva er forskjellen på vellykkede og mislykkede overganger fra junior til senior elitehåndball?

Resultatene fra studien viser klart hvordan mangel på samarbeid mellom klubb, skole og landslag gjør at spillere blir utslitt. For en stor andel spillere medfører dette at de blir skader eller utbrent, og dette var den viktigste årsaken til at spillere ikke lykkes i overgangen fra junior til senior elitehåndball. For spillerne som lykkes så klarte de å holde friske nok, lenge nok til at de klarte å etablere seg på senior elitenivå.

Hva er forskjellen på spillere som når og ikke når elitenivå i norsk kvinnehåndball?

Det mest interessante resultatet var at det var større variasjon i treningstimer og aldersbestemte landskamper mellom spillere som ble elitespillere enn det var forskjeller mellom gruppene. Også på alle andre variabler var variasjonen mellom spillerne stor, noe som viser at det finnes mange forskjellige utviklingsforløp som leder til elitenivå i norsk håndball. Dette er en styrke for spillerutviklingsmodellen som helhet.