Hvor mye trener og spiller unge norske håndballspillere? Og hvor mye er de skadet?

Christian Thue Bjørndal, Lena Kristin Bache-Mathiesen, Christine Holm Moseid, Grethe Myklebust og Live Luteberget fulgte en gruppe med 205 håndballspillere i alderen 16-18 år gjennom konkurransesesongen 2018-2019 for å undersøke hvor mye de trente, spilte og var skadet. Spillerne ble rekruttert fra fem ulike håndballgymnas på Østlandet.

Hvor mye trener og spiller unge håndballspillere?

De fleste spillerne (76%) spilte U18 deltok på spillerutviklingsaktiviterer foruten aldersbestemte landslag (72%), spilte på flere nivåer (73%) og nesten halvparten (44%) spilte for flere lag. Antall kamper, antall ukentlige treninger, antall minutter i aktivitet, og belastning (målt som tid x selvopplevd belastning 0-10) varierte stort mellom spillerne. Gjennomsnittet antall kamper i uken var 0.9 ± 1.3; antall treninger 6.1 ± 4.5 og gjennomsnittlig antall fridager 0.75 ± 1.3. Det er verdt å merke seg at de fleste spillerne ikke hadde noen treningsfrie dager i uken.

• 

• 

• 

Hvor ofte og alvorlig er unge norske håndballspillere skadet?

Hver spiller rapporterte i gjennomsnitt 2.3 ± 2.9 skader gjennom sesongen. Hele 53% av spillerne slet til enhver tid med skade eller sykdom, og 38% alvorlig skadet eller syk. Menn rapporterte til enhver tid signifikant færre (alvorlige) helseproblemer enn kvinnene. Spillerne som spilte eliteserie eller 1. div, og spillere som deltok i aldersbestemt landslagsaktivitet rapportere signifikant færre (alvorlige) skader enn resten. Dette kan muligens bety at de beste spillerne er de som «overlever» systemet eller at de beste spillerne blir bedre ivaretatt enn de nest beste.

• 

• 

• 

• 

Hvordan skape en mer bærekraftig hverdag for unge håndballspillere?

Resultatene maler et grelt bilde av norsk ungdomshåndball og viser hvordan ungdomshåndballspillere er eksponert for høy trenings- og kampbelastning, og hvordan alvorlige helseproblemer er daglig kost for mange. Det er verdt å merke seg at det ikke var noen vesentlige forskjeller mellom hvor mye spillere på ulike lag og nivåer (landslag vs. resten; elite vs. aldersbestemt) rapporterte at de trente og spilte, noe som reflekterer den store bredden av norske ungdomshåndballspillere som trener og spiller mye.

For å skape en bærekraftig spillerutvikling må både ledere og trenere i norsk håndball ta grep. For eksempel er det helt enkelt mulig at det trenes og spiller for mye i norsk ungdomshåndball, både om målet er fortsatt idrettsdeltagelse eller toppspillerutvikling. Flere tiltak kan bidra:

• Et fornuftig tilpasset nasjonalt og regionalt spilltilbud og enkelte regulereringer (for eksempel maksgrense på antall kamp og et mer spredt kampprogram) er et viktig ansvar for NHF regionalt og sentralt. Her var forsøk fra NHF sentralt på trappene før pandemien satte sine egne begrensninger inneværende sesong.
• En revidert trenerutdanning med et sterkere fokus på hvordan skaderisiko drives frem av både strukturelle og kulturelle forhold, i tillegg til mer eller mindre fornuftig trening.
• Et mer fleksibelt trenings- og kamptilbud for ungdom i både klubb og skole vil gi utøveren større handlingsrom. Et skoletilbud med håndball som er i stedet for og ikke i tillegg til klubbtrening og/eller fokusert på for eksempel andre områder enn håndball vil også hjelpe.

Studien føyer seg inn i en rekke kritiske studier av rovdrift i norsk ungdomshåndball og det er viktig å ta innover seg at hvis vi fortsetter med det samme så blir det ikke bedre.

Kilde. Bjørndal, C. T., et al. (2021). An Examination of Training Load, Match Activities, and Health Problems in Norwegian Youth Elite Handball Players Over One Competitive Season. Frontiers in Sports and Active Living, (3), 1-12.