Studien undersøkte trening, kamp og skader hos 200 håndballspillere i alderen 16-18 år gjennom konkurransesesongen. Resultatene maler et grelt bilde av norsk ungdomshåndball og viser hvordan unge spillere fra videregående skoler med håndball er eksponert for høy trenings- og kampbelastning, og hvordan alvorlige helseproblemer er daglig kost for 38% av dem.
Stikkord: skaderisiko
Mer spesialisert trening for unge utøvere øker risikoen for skader og utbrenthet, og graden av spesialisering har en nær sammenheng med overbelastningsskader. Risikofaktorer for utøvere som spesialiserer inkluder å trene én idrett hele året, mer konkurranseaktivitet, mindre alderstilpasset lek og trening, og trening i individuelle idretter som krever et ensidig fokus på tekniske ferdigheter. Mer trenerorganisert trening og konkurranse kan øke risikoen for unge utøvere, i motsetning til selvstyrt lek og løkkeaktivitet.
Christine Moseid og kollegaer fra Norges Idrettshøgskole undersøkte om de dårligst trente toppidrettselevene hadde flere og mer alvorlige skade- og sykdomsproblemer enn de andre elevene. Studien viste ingen sammenheng mellom å være bedre eller dårligere trent og antallet eller alvorlighetsgraden av sykdom og skader. Derimot var alle elevene sterkt utsatt.
Studien er den første som undersøker hvor utbredt overbelastningsskader er blant norske guttehåndballspillere i alderen 16-18 år. Studien viser at overbelastningsskader har stor påvirkning på guttehåndballspillere sin deltagelse i trening og kamp, og at det kan være med på å forringe mulighetene for god spillerutvikling.
Studien viser at spillere som er sterkere, raskere eller har bedre repetert sprintegenskaper har vesentlig lavere risiko for å bli skadet enn svakere og/eller tregere utøvere. Selv om dette ikke var en studie av håndballspillere så er det mange nok likheter mellom idrettene til at den bidrar med interessant kunnskap for treningsprosessen.
Christine H. Moseid med flere undersøkte nylig skadeproblematikken blant elever ved tre ulike toppidrettsgymnas, og om de utøverne som var best eller hadde spesialisert seg tidligere hadde større risiko for å bli skadet sammenlignet med resten av elevene. Resultatene viste at i underkant av halvparten av elevene hadde skadeproblemer på et hvert tidspunkt. Men resultatene viste også at de beste utøverne eller de utøverne som hadde spesialisert seg tidligere ikke var mer skadeutsatt enn sine medelever.