Talentutvikling

Her finner du sammendrag av studier og artikler på talent- og spillerutvikling. De fleste studiene tar utgangspunkt i en norsk eller skandinavisk kontekst, mens enkelte artikler presenterer og diskuterer teoretiske modeller for spillerutvikling som i dag preger hvordan vi tenker og arbeider med praksis. Det spesielle med den skandinaviske idrettsmodellen er at vi i liten grad skiller mellom topp- og breddeidrett i barne- og ungdomsidretten; idretten er i liten grad profesjonalisert eller kommersialisert; og ingen har hovedansvaret for talentutvikling, men hviler på samhandlingen mellom klubb, skole og forbund.

Det er viktig å få være med på landslagskarusellen, men ikke å få være med mest mulig!

Studien viser at det er en tydelig fordel å få kamperfaring på aldersbestemte landslag, men at det ikke blir bedre hvor flere kamper du får. Fra tidligere studier så vet vi at aldersbestemte landslagsutøvere er blant de mest risikoutsatte for karriereødeleggende skader, og at landslagsaktiviteten bidrar til å øke spillerens totalbelastning betraktelig. Med dette som utgangspunkt bør NHF diskutere organiseringen og innholdet i den aldersbestemte landslagsaktiviteten, og hvordan de kan påvirke flest mulig best mulig – ikke mest mulig.

Hva er forskjellen på spillere som når og ikke når elitenivå i norsk kvinnehåndball?

I denne studien sammenlignet vi spillere med erfaring fra aldersbestemte landslag og hva som kjennetegnet forskjeller og likheter mellom nivået som seniorspiller. Det mest interessante var at det var større variasjon i treningstimer og aldersbestemte landskamper mellom spillere som ble elitespillere enn det var forskjeller mellom gruppene. Også på alle andre variabler var variasjonen mellom spillerne stor, noe som viser at det finnes mange forskjellige utviklingsforløp som leder til elitenivå i norsk kvinnehåndball. Dette er en styrke for spillerutviklingsmodellen som helhet.

Hvordan håndterer håndballspillere overgangen fra barneskolen til ungdomsskoler med idrettstilbud?

Elsa Kristiansen og Trine Stensrud undersøkte hvordan seks unge kvinnelige håndballspillere opplevde og håndterte overgangen fra barneskolen til en ungdomsskole med idrettstilbud. Resultatene viste at den store økningen i treningsvolum førte til at jentene måtte håndtere en utfordrende balanse mellom skole, idrett og fritid, mindre søvn og hvile, og alvorlige skader. Forskerene viser tydelig hvordan totalbelastningen for utøverne i studien var for høy, og at idrettsskoletilbudet forsterket denne utfordringen.

Hvordan opplever unge lovende håndballspillere hverdagen sin?

Dette er en av flere studier som fokuserer på hva som driver god spillerutvikling i norsk håndball. Her undersøkte vi hvordan unge kvinnelige håndballspillere med aldersbestemt landslagserfaring opplevde sin egen trenings- og konkurransehverdag.

Mindre godt trente elever på toppidrettsgymnas er ikke mer utsatt for skader og sykdom enn de best trente

Christine Moseid og kollegaer fra Norges Idrettshøgskole undersøkte om de dårligst trente toppidrettselevene hadde flere og mer alvorlige skade- og sykdomsproblemer enn de andre elevene. Studien viste ingen sammenheng mellom å være bedre eller dårligere trent og antallet og alvorlighetsgraden av sykdom og skader. Derimot var alle elevene sterkt utsatt for skader og sykdom.

Muligheter og utfordringer for spillerutvikling i norsk håndball

Hvordan påvirker organiseringen av norsk håndball talent- og spillerutvikling og hvordan i norsk skiller modellen seg nevneverdig fra talentutviklingsmodellene vi finner i litteraturen? Studien viser at de samme tingene som gjør at den norske modellen gir helt unike muligheter for å drive god spillerutvikling også skaper de største utfordringene – nemlig å skape en bærekraftig og hensiktsmessig helhet i utøverens trenings- og konkurransehverdag og livet ellers.

Overbelastningsskader er et stort problem blant norske guttehåndballspillere

Christer Aasheim, Håvard Stavenes, Stig H Anderson, Lars Engebretsen og Ben Clarsen har undersøkt hvor utbredt overbelastningsskader er blant norske guttehåndballspillere i alderen 16-18 år. Studien viser at overbelastningsskader har stor påvirkning på guttehåndballspillere sin deltagelse i trening og kamp, og at det kan være med på å forringe mulighetene for god spillerutvikling.

Skadeproblemer og tidlig spesialisering blant idrettselever på ulikt prestasjonsnivå

Christine H. Moseid, Grethe Myklebust, Morten W. Fagerland og Roald Bahr undersøkte nylig skadeproblematikken blant elever ved tre ulike toppidrettsgymnas, og om de utøverne som var best eller hadde spesialisert seg tidligere hadde større risiko for å bli skadet sammenlignet med resten av elevene. Forskerne fulgte 259 elever fra VG1 gjennom et halvt skoleår. Resultatene viste at i underkant av halvparten av elevene hadde skadeproblemer på et hvert tidspunkt. Men resultatene viste også at de beste utøverne eller de utøverne som hadde spesialisert seg tidligere ikke var mer skadeutsatt enn sine medelever.

Spillere som er født tidlig på året er overrepresentert på aldersbestemte landslag i norsk håndball

Resultatene viser at spillere som er relativt eldre er overrepresentert på alle aldersbestemte landslag i håndball på jente- og guttesiden, men ikke på seniorlandslagene. Resultatene viste bare en statistisk sammenheng mellom når en var født på året og hvor mange landskamper en fikk på ungdomslandslagsnivå for kvinner. Studien avdekker tydelig en av svakhetene ved landslagsmodellen i norsk håndball og er noe NHF bør diskutere.

Spillerutvikling og de små skritts ledelse

Usikkerhet er en grunnleggende og iboende del av alle utviklingsprosesser og måtene vi lærer å tenke og arbeide med spillerutvikling er lite egnet til å håndtere denne kompleksiteten. Kanskje kan de små skritts ledelse være en alternativ måte å tenke rundt trenerens lederskap og spillerutvikling?