Christine Moseid og kollegaer fra Norges Idrettshøgskole undersøkte om de dårligst trente toppidrettselevene hadde flere og mer alvorlige skade- og sykdomsproblemer enn de andre elevene. Studien viste ingen sammenheng mellom å være bedre eller dårligere trent og antallet og alvorlighetsgraden av sykdom og skader. Derimot var alle elevene sterkt utsatt for skader og sykdom.
Studier på voksne har vist at bedre trente idrettsutøvere kan være mindre risikoutsatt for skader sammenlignet med dårligere trente idrettsutøvere (se for eksempel her). Det er derimot få studier av yngre utøvere og resultatene har vært tvetydige.
166 elever (hvor av 70% gutter) på VG1 fra tre forskjellige toppidrettsgymnas deltok i studien. Ved studiestart gjennomførte alle utøverne Ironman Jr testbatteriet, utviklet av Norges Skiforbund, og som har til hensikt å måle utholdenhet, styrke og hurtighet. Deretter rapporterte elevene skader og sykdom over de neste 26 ukene. Forskerne sammenlignet så skade- og sykdomsforekomsten til de 25% dårligst trente utøverne ved studiestart med resten.
I løpet av perioden rapporterte utøverne 156 overbelastningsskader, 146 akutte skader og 294 sykdomsplager. I gjennomsnitt rapporterte hver elev 3,6 (0-12) helseplager, hvor av 2 (0-6) var alvorlige skader eller sykdom. Jenter rapporterte flere helseplager og overbelastningsskader enn gutter. Utøvere i utholdenhetsidretter rapporterte flere sykdomsproblemer, men færre akutte skader enn utøvere i tekniske og lagidretter. Antallet overbelastningsskader varierte ikke på tvers av idretter.
Resultatene viste ingen sammenheng mellom å være dårligst trent og antall eller alvorlighetsgrad av sykdom og skader. Forskerne fant heller ingen forskjeller mellom idretter eller kjønn, med unntak av (a) de dårligst trente jentene rapporterte flere alvorlige overbelastningsskader og (b) de dårligst trente utholdenhetsutøverne rapporterte flere sykdomsplager, men både studiedesignet og de små undergruppene gjør at disse funnene må tolkes med forsiktighet. Det er også viktig å ha i bakhodet at de dårligst trente elevene mest sannsynlig er forholdsvis godt trent sammenlignet med elever som ikke driver idrett på samme nivå.
I motsetning så viser resultatene heller en tendens til at de dårligst trente lagidrettsutøverne var mindre skade- og sykdomsutsatt! To tidligere studier i fotball og volleyball har vist lignende resultater. Forklaringen kan være at bedre spillere får mer kampeksponering og flere muligheter for hospitering på flere lag, og dermed får mindre tid til restitusjon sammenlignet med andre spillere.
Studien føyer seg inn i det som har blitt en formidabel rekke av studier som viser at skader og sykdom er en stor utfordring for unge norske idrettsutøvere. Samtidig handler de fleste forsøk fortsatt om å øke mengden organisert aktivitet i barne- og ungdomsidretten, i idretten og i skolen. Mangelen på offentlig debatt rundt hvilke tiltak som fungerer og hvilke grep som kan gjøres er derfor overraskende.
handballcoach.no 