Studien undersøkte trening, kamp og skader hos 200 håndballspillere i alderen 16-18 år gjennom konkurransesesongen. Resultatene maler et grelt bilde av norsk ungdomshåndball og viser hvordan unge spillere fra videregående skoler med håndball er eksponert for høy trenings- og kampbelastning, og hvordan alvorlige helseproblemer er daglig kost for 38% av dem.
Er idrettsskoler på ungdomstrinnet riktig og viktig? Og hvilket kunnskapsgrunnlag legger politikerne egentlig til grunn når de åpner opp for flere profilskoler med idrett? Vi kastet oss på samfunnsdebatten i Dagsavisen tirsdag 8. desember 2020.
Mer spesialisert trening for unge utøvere øker risikoen for skader og utbrenthet, og graden av spesialisering har en nær sammenheng med overbelastningsskader. Risikofaktorer for utøvere som spesialiserer inkluder å trene én idrett hele året, mer konkurranseaktivitet, mindre alderstilpasset lek og trening, og trening i individuelle idretter som krever et ensidig fokus på tekniske ferdigheter. Mer trenerorganisert trening og konkurranse kan øke risikoen for unge utøvere, i motsetning til selvstyrt lek og løkkeaktivitet.
I helgen samlet 300 trenere seg til den første årlige Barne- og Ungdomstrenerkonferansen på NIH. Vi har trukket ut noen av høydepunktene og gjort oss noen tanker om hvordan de kan bidra til å skape en mer inkluderende og fleksibel barne- og ungdomsidrett.
Resultatene fra studien viste at den store økningen i treningsvolum førte til at utøverne måtte håndtere en utfordrende balanse mellom skole, idrett og fritid, mindre søvn og hvile, og alvorlige skader. Forskerene viser tydelig hvordan totalbelastningen for utøverne i studien var for høy, og at idrettskoletilbudet forsterket denne utfordringen.
Christine H. Moseid med flere undersøkte nylig skadeproblematikken blant elever ved tre ulike toppidrettsgymnas, og om de utøverne som var best eller hadde spesialisert seg tidligere hadde større risiko for å bli skadet sammenlignet med resten av elevene. Resultatene viste at i underkant av halvparten av elevene hadde skadeproblemer på et hvert tidspunkt. Men resultatene viste også at de beste utøverne eller de utøverne som hadde spesialisert seg tidligere ikke var mer skadeutsatt enn sine medelever.
Nina Thysk Sørensen og Michael Andersen publiserte 1. april i år en kronikk i den danske avisen Politiken om risikoene for barn og unge som utelukkende utvikler identiteten sin gjennom en altoppslukende ungdomsidrett. Vi har skrevet et sammendrag av kronikken på norsk.
Den siste uken har Aftenposten gjennom artikkelserien «Jaget i ungdomsidretten» satt fokus på hvordan unge, talentfulle, kvinnelige håndballspillere ender opp skadet og utslitt som en konsekvens av dårlig samhandling mellom klubb, skole og forbund. Hvem sitter med ansvaret?
Resultatene fra studien viser klart hvordan mangel på samarbeid mellom klubb, skole og landslag gjør at spillere blir utslitt. For en stor andel spillere medfører dette at de blir skader eller utbrent, og dette var den viktigste årsaken til at spillere ikke lykkes i overgangen fra junior til senior elitehåndball. For spillerne som lykkes så klarte de å holde friske nok, lenge nok til at de klarte å etablere seg på senior elitenivå.
Det mest interessante resultatet var at det var større variasjon i treningstimer og aldersbestemte landskamper mellom spillere som ble elitespillere enn det var forskjeller mellom gruppene. Også på alle andre variabler var variasjonen mellom spillerne stor, noe som viser at det finnes mange forskjellige utviklingsforløp som leder til elitenivå i norsk håndball. Dette er en styrke for spillerutviklingsmodellen som helhet.
handballcoach.no 