Tradisjonell sprinttrening er mer effektivt enn belastet sprinttrening for å utvikle hurtighet hos godt trente håndballspillere

I løpet av de siste årene har belastet sprinttrening blitt en populær metode for å påvirke spilleres hurtighet. Live S. Luteberget, Truls Raastad, Olivier Seynnes og Matt Spencer ved Norges Idrettshøgskole undersøkte derfor treningseffekten av tradisjonell vs. belastet sprinttrening på hurtigheten til en gruppe 18 godt trente kvinnelige håndballspillere. Spillerne trente to økter i uken med enten tradisjonell eller belastet sprinttrening over 10 uker. Resultatene viste at begge gruppene ble noe raskere på 30 m sprint, men at gruppen som hadde drevet tradisjonell sprinttrening ble vesentlig raskere på 10 m sprint sammenlignet med gruppen som hadde drevet belastet sprinttrening.

Håndballspillere trenger å være svært raske på relativt korte distanser og dette setter store krav til akselerasjonshurtigheten (i motsetning til toppfart). I tillegg til tradisjonell sprinttrening har flere tatt i bruk belastet sprinttrening med den hensikt å påvirke hurtighet. Hensikten med belastet sprinttrening er å øke den nevromuskulære påvirkningen og dermed rekruttere flere av de raskeste muskelfibrene. Dette kan gjøres ved å ta i bruk strikker, sleder eller andre verktøy. Tidligere studier har antatt at en belastning som tilsvarer 12,5% av kroppsvekten er optimalt for å ikke bryte ned løpsteknikken samtidig som det vil gi en muskulær overbelastning.

Spillerne i studien var 18 godt trente kvinnelige håndballspillere og ble tilfeldig fordelt i to enten en gruppe med tradisjonell eller belastet sprinttrening med slede (12,5% av kroppsvekt). De gjennomførte to økter med trening i uken over 10 uker. Spillerne testet 30 m sprint før og etter treningsperioden, og forskerne foretok ultralydundersøkelser av den store lårmuskelen.

Tabellen viser innholdet i treningsperioden

Resultatene fra viste at begge gruppene ble noe raskere på 30 m (henholdsvis 0.31 s etter tradisjonell sprinttrening og 0.16 s etter belastet sprinttrening), og sammenlignet med andre studier er forbedringen til den tradisjonelle gruppen på 30 m sprint stor. Den tradisjonelle sprinttreningsgruppen viste også en 0,04 s prestasjonsfremgang på 10 m sprint, mens gruppen som hadde trent belastet sprinttrening ikke forbedret seg nevneverdig. Belastet sprinttrening leder til lavere fart og det kan være at denne lavere farten ikke er spesifikk nok for å påvirke akselerasjonshurtighet. Ingen av gruppene økte muskeltversnittet sitt i løpet av treningsperioden, noe som indikerer at vektbelastningen eller treningsvolumet ikke var stort nok til å påvirke muskelvekst. Forskerne påviste derimot enkelte endringer i muskelarkitekturen som kunne forklare prestasjonsfremgangen.

Selv om det kan være andre grunner til å trene belastet sprinttrening1 så viser studien at det i dette tilfellet er det enkle som ofte er det beste! Trenere som ønsker å påvirke hurtighet hos håndballspillere kan derfor trygt prioritere tradisjonell sprinttrening. Samtidig er det viktig å huske på at hurtighet også påvirkes i håndballtreningen, i øvelser som stiller store krav til rask kraftutvikling og som gir spillerne gode nok pauser til å hente seg inn igjen mellom aksjonene. Sprinttrening (som all annen fysisk trening) bør derfor alltid være et supplement til, og ikke en erstatning for, de tilpasningene som skjer naturlig gjennom håndballtreningen.

1 Fordi studien måler tilpasninger på gruppenivå så tar den ikke utgangspunkt i ulike individuelle behov. For eksempel kan belastet sprinttrening muligens være mer hensiktsmessig for spillere som har svært gode eksplosive egenskaper, men dårligere egenskaper knyttet til maksimal muskelstyrke.

Kilde. Luteberget, L. S., Raastad, T., Seynnes, O., & Spencer, M. (2015). Effect of traditional and resisted sprint training in highly trained female team handball players. International Journal of Sports Physiology and Performance, 10(5), 642-647.

Forfatter: Christian Thue Bjørndal

Christian is a handball coach and a post doctoral researcher at the Norwegian School of Sport Sciences. Through a wide variety of practical coaching and research interests he seeks out to challenge and discuss contemporary issues in sports coaching, talent development, skill acquisition and learning, and strength and conditioning training for athletes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..