Lars Tore Ronglan, Truls Raastad og Arne Børgesen undersøkte hvor lang tid kvinnelige landslagsspillere brukte på å restituere seg etter trening og kamp.
Resultatene viste en nedgang i prestasjon på 2-8% for styrke, spenst og hurtighet. Tiden for å hente seg inn igjen mellom trening og kamp var ikke tilstrekkelig for å bli fullt restituert.
Forskerne undersøkte restitusjonsprosesser på en treningsleir før sesongen og under en 4-nasjoners turnering i sesong. Treningsleiren varte i fem dager. På treningsleiren så testet de beinstyrke, spenst og 20 m sprint rett før og rett etter trening. 7 spillere deltok i denne delen av studien.
Under 4-nasjoners turneringen ble det spilt tre kamper på tre dager, og samlingen varte i en uke. 8 spillere deltok i denne delen av studien og 6 hadde også vært med i den første. Forskerne testet spenst og 20 m sprint tre dager før turningen, og rett før og rett etter hver kamp. Alle motstanderne i turneringen var blant de 10 beste håndballagene i verden.
Resultatene fra treningsleiren viste en signifikant nedgang i prestasjon på 2-8% på alle testene. Den største reduksjonen i prestasjon ble målt etter den tredje treningen som var en hard trening med mye kontringsspill (treningsdag 2, økt 2). Etter den harde treningen så kom ikke spillerne tilbake til utgangsnivået sitt selv etter 48 timer med lett og ingen aktivitet.
Resultatene fra turneringen viste en signifikant nedgang i prestasjon på 4-7% på spenst og 20 m sprint. Spillerne spilte i gjennomsnitt 85 ± 33 min over tre kamper. Noe overraskende så viste spillerne en signifikant økning i sprinttid allerede før den første kampen! Spillerne hadde da vært samlet og trent i fire dager. Resultatene viste klart at spillerne ikke klarte å restituere seg mellom kampene, men ble i gradvis dårligere fysisk forfatning fra kamp til kamp.
Nedgangen i prestasjon skyldes sannsynligvis endringer i muskelstrukturene som er avgjørende for å skape kraft. Endringene i styrke, spenst og hurtighet var overraskende store og kan ha vært ekstra stor fordi studien ble gjennomført på landslagsaktivitet. I internasjonale kamper øker intensiteten i trening og kamp fordi nivået for mange av spillerne er høyere enn i den normale klubbhverdagen. I tillegg er tettheten mellom treninger og kamper høyere enn i normal klubbaktivitet.
Dette er til dags dato den eneste studien som undersøker hvor lang tid det tar å restituere seg etter håndballtrening og kamp. Selv om studien er noen år gammel så er det naturlig å tro at resultatene vil stå seg den dag i dag. Fra studier i andre lagballspill som fotball og rugby så vet vi at det kan ta enda flere dager før spillerne er fullt restituert etter trening og kamp. Påvirkningen på styrke, spenst og hurtighet har også vist seg å være lik mellom kvinner og menn. I tillegg vet vi at høy treningsbelastning og kampeksponering øker risikoen for akutte og kroniske skader.
Kunnskap om belastning og restitusjon er viktig kunnskap for treningsplanlegging, og for hvordan vi kan disponere spillere underveis og mellom kamper. Det er viktig kunnskap for å lage gode kamptilbud for unge og voksne håndballspillere, og er noe som bør ligge til grunn for diskusjoner rundt terminlisten, sluttspills-modeller og nasjonale serier for yngre. Derfor trenger vi sårt mer forskning på restitusjon i håndball, og spesielt studier fra vanlig klubbaktivitet, begge kjønn og ulike aldersgrupper er velkomne.