Spillere som er født tidlig på året er overrepresentert på aldersbestemte landslag i norsk håndball

Christian Thue Bjørndal, Live Luteberget, Simen Holm og Kevin Till har undersøkt i hvilken grad spillere som født tidlig på året er overrepresentert i norsk landslagshåndball. Forfatterne av studien undersøkte også sammenhengen mellom når en var født og hvor mange landskamper en fikk på de ulike nivåene. De samlet fødselsdataene og kampstatistikken til alle 657 spillere som har representert ungdoms-, junior- og/eller seniorlandslaget på kvinne- og herresiden og var født mellom 1986 og 1999.

Resultatene viser at spillere som er relativt eldre er overrepresentert på alle aldersbestemte landslag i håndball på jente- og guttesiden, men ikke på seniorlandslagene. Resultatene viste bare en statistisk sammenheng mellom når en var født på året og hvor mange landskamper en fikk på ungdomslandslagsnivå for kvinner. Studien avdekker tydelig en av svakhetene ved landslagsmodellen i norsk håndball og er noe NHF bør diskutere.

Det er et omfattende antall studier som viser at spillere som er relativt eldre er overrepresentert ved uttak til talent- og spillerutviklingstiltak i en hel rekke idretter. Dette har også vist seg å gjelde aldersbestemt landslagsaktivitet i håndball, men ingen studier har undersøkt dette i en norsk kontekst. Derfor samlet vi fødselsdataene og kampstatistikken til alle 675 spillere som har representert ungdoms-, junior- og/eller seniorlandslaget på kvinne- og herresiden og var født mellom 1986 og 1999 og undersøkte de statistiske sammenhengene mellom når på året spillere var født og landslagsdeltagelse på ulike nivåer.

Resultatene viste at 61% av alle kvinnelige og 68% av alle mannlige spillere var født i partallsår på ungdoms- og juniorlandslagsnivå. Resultatene viste signifikante forskjeller mellom når på året spillere var født og landslagsdeltagelse i alle aldersbestemte landslagskategorier på jente- og guttesiden, men ingen forskjeller på seniornivå. Resultatene viste bare en statistisk sammenheng mellom når en var født på året og hvor mange landskamper en fikk på ungdomslandslagsnivå for kvinner. Dette er ekstra interessant fordi det viser hvordan det er mye vanskeligere å få komme med som relativt yngre spiller, men dersom du først har fått innpass så er mulighetene like(re) for alle spillere.

Som i andre talentutviklingsmodeller som baserer seg på seleksjon så avdekker studien tydelig en av svakhetene ved landslagsmodellen i norsk håndball og NHF bør diskutere tiltak som kan redusere skjev selektering til aldersbestemte landslag. Eksempler på slike tiltak kan være å ta ut flere spillere i hver landslagsårgang gjennom hele landslagsløpet, rotere uttak til samlinger mellom spillere som er født i partalls- og oddetallsårganger, arrangere egne samlinger for spillere født i 4. kvartal og sende forskjellige lag på mesterskap fra år til år. Dette ville også redusert risikoen for overbelastning og utbrenthet blant de unge håndballspillere som ligger lengst fremme i egen utvikling.

Selv om internasjonal aldersbestemt landslagshåndball er organisert i toårige årganger har NHF her muligheten til å ta et større ansvar for spillerutviklingen i norsk håndball. Å gi alle håndballspillere – uavhengig av når på året du er født – bedre muligheter for å bli tatt ut til aldersbestemt landslagsaktivitet vil være med på å skape et mer rettferdig og effektivt system for toppspillerutvikling.

Kilde. Bjørndal CT, Luteberget LS, Till K, Holm S. The relative age effect in selection to international team matches in Norwegian handball. PLOS ONE. 2018;13(12).

Forfatter: Christian Thue Bjørndal

Christian is a handball coach and a post doctoral researcher at the Norwegian School of Sport Sciences. Through a wide variety of practical coaching and research interests he seeks out to challenge and discuss contemporary issues in sports coaching, talent development, skill acquisition and learning, and strength and conditioning training for athletes.