I den senere tid har det kommet flere studier på lederskap i norsk idrett (se kildeliste lenger nede) og det er rimelig å anta at normer og verdier knyttet til godt lederskap i Norge skiller seg markant fra andre idrettskulturer. Dette får også store konsekvenser for spillerutvikling.
I denne studien undersøkte forskere fra Norges Idrettshøgskole trening, kamp og skader hos 200 håndballspillere i alderen 16-18 år gjennom konkurransesesongen. Resultatene maler et grelt bilde av norsk ungdomshåndball og viser hvordan unge spillere fra videregående skoler med håndball er eksponert for høy trenings- og kampbelastning, og hvordan alvorlige helseproblemer er daglig kost for 38% av dem.
Usikkerhet er en grunnleggende og iboende del av alle utviklingsprosesser og måtene vi lærer å tenke og arbeide med spillerutvikling er lite egnet til å håndtere denne kompleksiteten. Kanskje kan de små skritts ledelse være en alternativ måte å tenke rundt trenerens lederskap og spillerutvikling?
Hvorfor er risikoen for skader og utbrenthet høyere for tidligere spesialiserte utøvere? Hva er sammenhengen mellom en bredere idrettsbakgrunn og fremtidig suksess? Og hva er alternativet til mer tidlig spesialisering?
Er teoriene som ligger til grunn for treningsplanlegging utdaterte? Og kan tverrfaglig kunnskapsutvikling gi nye muligheter for å utvikle en mer realistisk og effektiv forståelse av treningsplanlegging, og hvilke grep som kan bidra til et større treningsutbytte?
Denne studien viser at spillere som er sterkere, raskere eller har bedre repetert sprintegenskaper har vesentlig lavere risiko for å bli skadet enn svakere og/eller tregere utøvere. Selv om dette ikke var en studie av håndballspillere så er det mange nok likheter mellom idrettene til at den bidrar med interessant kunnskap for treningsprosessen.
Christine Moseid og kollegaer fra Norges Idrettshøgskole undersøkte om de dårligst trente toppidrettselevene hadde flere og mer alvorlige skade- og sykdomsproblemer enn de andre elevene. Studien viste ingen sammenheng mellom å være bedre eller dårligere trent og antallet og alvorlighetsgraden av sykdom og skader. Derimot var alle elevene sterkt utsatt for skader og sykdom.
I løpet av de siste årene har belastet sprinttrening blitt en populær metode. Denne studiene undersøkte prestasjonsfremgangen etter belastet vs tradisjonell sprinttrening hos en gruppe godt trente kvinnelige håndballspillere.
Christer Aasheim, Håvard Stavenes, Stig H Anderson, Lars Engebretsen og Ben Clarsen har undersøkt hvor utbredt overbelastningsskader er blant norske guttehåndballspillere i alderen 16-18 år. Studien viser at overbelastningsskader har stor påvirkning på guttehåndballspillere sin deltagelse i trening og kamp, og at det kan være med på å forringe mulighetene for god spillerutvikling.
Elsa Kristiansen og Trine Stensrud undersøkte hvordan seks unge kvinnelige håndballspillere opplevde og håndterte overgangen fra barneskolen til en ungdomsskole med idrettstilbud. Resultatene viste at den store økningen i treningsvolum førte til at jentene måtte håndtere en utfordrende balanse mellom skole, idrett og fritid, mindre søvn og hvile, og alvorlige skader. Forskerene viser tydelig hvordan totalbelastningen for utøverne i studien var for høy, og at idrettsskoletilbudet forsterket denne utfordringen.
handballcoach.no 