Christine H. Moseid, Grethe Myklebust, Morten W. Fagerland og Roald Bahr undersøkte nylig skadeproblematikken blant elever ved tre ulike toppidrettsgymnas, og om de utøverne som var best eller hadde spesialisert seg tidligere hadde større risiko for å bli skadet sammenlignet med resten av elevene. Forskerne fulgte 259 elever fra VG1 gjennom et halvt skoleår. Resultatene viste at i underkant av halvparten av elevene hadde skadeproblemer på et hvert tidspunkt. Men resultatene viste også at de beste utøverne eller de utøverne som hadde spesialisert seg tidligere ikke var mer skadeutsatt enn sine medelever.
Prosjekttype: Studier
Eliteidretten kan være medvirkende for å utvikle barn og unge, men det er særdeles viktig at barn og unge opprettholder et spor ved siden av idretten. Idretten bør aldri være det eneste eksistensgrunnlaget. Det er forbundet med altfor stor risiko hvis idretten blir den eneste arenaen hvor «talentet» opplever og realiserer utvikling, suksess og fellesskap. Alle unge utøvere burde også fokusere på utdannelse, arbeid og sosiale relasjoner utenfor idretten underveis med idrettskarrieren for kun på den måten øver en på å utvikle en sterk identitet utenfor idrettens verden.
Kunnskap om belastning og restitusjon er viktig kunnskap for treningsplanlegging, og for hvordan vi kan disponere spillere underveis og mellom kamper. Det er viktig kunnskap for å lage gode kamptilbud for unge og voksne håndballspillere, og er noe som bør ligge til grunn for diskusjoner rundt terminlisten, sluttspills-modeller og nasjonale serier for yngre. Derfor trenger vi sårt mer forskning på restitusjon i håndball, og spesielt studier fra vanlig klubbaktivitet, begge kjønn og ulike aldersgrupper er velkomne.
Tradisjonelt har trening for å forbedre aerob utholdenhet vært dominert av treningsmetoder fra utholdenhetsidretter som for eksempel løping, langrenn og sykling. Derimot så har flere forskere de siste 10 årene forsket på effekten av ulike former for kondisjonstrening i håndball og konklusjonen er klar: Den beste kondisjonstreningen for håndballspillere er spilltrening!
I denne studien sammenlignet vi spillere med erfaring fra aldersbestemte landslag og hva som kjennetegnet forskjeller og likheter mellom nivået som seniorspiller. Det mest interessante var at det var større variasjon i treningstimer og aldersbestemte landskamper mellom spillere som ble elitespillere enn det var forskjeller mellom gruppene. Også på alle andre variabler var variasjonen mellom spillerne stor, noe som viser at det finnes mange forskjellige utviklingsforløp som leder til elitenivå i norsk kvinnehåndball. Dette er en styrke for spillerutviklingsmodellen som helhet.
Dette er en av flere studier som fokuserer på hva som driver god spillerutvikling i norsk håndball. Her undersøkte vi hvordan unge kvinnelige håndballspillere med aldersbestemt landslagserfaring opplevde sin egen trenings- og konkurransehverdag.
Hvordan påvirker organiseringen av norsk håndball talent- og spillerutvikling og hvordan i norsk skiller modellen seg nevneverdig fra talentutviklingsmodellene vi finner i litteraturen? Studien viser at de samme tingene som gjør at den norske modellen gir helt unike muligheter for å drive god spillerutvikling også skaper de største utfordringene – nemlig å skape en bærekraftig og hensiktsmessig helhet i utøverens trenings- og konkurransehverdag og livet ellers.
Resultatene viser at spillere som er relativt eldre er overrepresentert på alle aldersbestemte landslag i håndball på jente- og guttesiden, men ikke på seniorlandslagene. Resultatene viste bare en statistisk sammenheng mellom når en var født på året og hvor mange landskamper en fikk på ungdomslandslagsnivå for kvinner. Studien avdekker tydelig en av svakhetene ved landslagsmodellen i norsk håndball og er noe NHF bør diskutere.
Studien viser at det er en tydelig fordel å få kamperfaring på aldersbestemte landslag, men at det ikke blir bedre hvor flere kamper du får. Fra tidligere studier så vet vi at aldersbestemte landslagsutøvere er blant de mest risikoutsatte for karriereødeleggende skader, og at landslagsaktiviteten bidrar til å øke spillerens totalbelastning betraktelig. Med dette som utgangspunkt bør NHF diskutere organiseringen og innholdet i den aldersbestemte landslagsaktiviteten, og hvordan de kan påvirke flest mulig best mulig – ikke mest mulig.
handballcoach.no 