Er idrettsskoler på ungdomstrinnet riktig og viktig? Og hvilket kunnskapsgrunnlag legger politikerne egentlig til grunn når de åpner opp for flere profilskoler med idrett? Vi kastet oss på samfunnsdebatten i Dagsavisen tirsdag 8. desember 2020.
Stikkord: den norske idrettsmodellen
I helgen samlet 300 trenere seg til den første årlige Barne- og Ungdomstrenerkonferansen på NIH. Vi har trukket ut noen av høydepunktene og gjort oss noen tanker om hvordan de kan bidra til å skape en mer inkluderende og fleksibel barne- og ungdomsidrett.
Resultatene fra studien viste at den store økningen i treningsvolum førte til at utøverne måtte håndtere en utfordrende balanse mellom skole, idrett og fritid, mindre søvn og hvile, og alvorlige skader. Forskerene viser tydelig hvordan totalbelastningen for utøverne i studien var for høy, og at idrettskoletilbudet forsterket denne utfordringen.
Christine H. Moseid med flere undersøkte nylig skadeproblematikken blant elever ved tre ulike toppidrettsgymnas, og om de utøverne som var best eller hadde spesialisert seg tidligere hadde større risiko for å bli skadet sammenlignet med resten av elevene. Resultatene viste at i underkant av halvparten av elevene hadde skadeproblemer på et hvert tidspunkt. Men resultatene viste også at de beste utøverne eller de utøverne som hadde spesialisert seg tidligere ikke var mer skadeutsatt enn sine medelever.
Den siste uken har Aftenposten gjennom artikkelserien «Jaget i ungdomsidretten» satt fokus på hvordan unge, talentfulle, kvinnelige håndballspillere ender opp skadet og utslitt som en konsekvens av dårlig samhandling mellom klubb, skole og forbund. Hvem sitter med ansvaret?
Resultatene viser at de samme tingene som gjør at den norske modellen gir helt unike muligheter for å drive god spillerutvikling også skaper de største utfordringene – nemlig å skape en bærekraftig og hensiktsmessig helhet i utøverens trenings- og konkurransehverdag og livet ellers.
handballcoach.no 